Barnebokbad med Gudrun Skretting

Barnebokbad med Gudrun Skretting

Adrian Budt Jacobsen Tjade, Oliver Gahrmaker Hjermstad og Kristin Lyssandtræ var stolte bademestere da femte trinn på Brånås skole i Skedsmo fikk besøk av forfatter Gudrun Skretting i mars 2018.

Før selve bokbadet på Brånås skole hadde femte trinn fått opplest «Anton og andre flokkdyr», og i tre hele dager hadde Nina Bigum Udnesseter ledet filosofiske samtaler med elevene, assistert av vår egen litteraturprodusent Eldrid Johansen.

– Det har vært morsomt! Veldig spennende, og vi har lært ting. Både å stille bedre spørsmål og hva som er spennende å svare på, utbryter de entusiastiske kulturvertene Gorm og Mads.

Barnebokbadet på Brånås skole var en pilot for Den kulturelle skolesekken i Akershus. Fra skoleåret 2018/19 går Barnebokbad inn i den vanlige leveransen på litteratur til mellomtrinnet. Første kommune som skal få oppleve dette er Vestby. Eldrid Johansen mener at skolene kan få svært mye igjen for arbeidet med barnebokbad, som er en metode utviklet av Vilde Kamfjord og Pål Brekke Indregard med innspill fra Troels Posselt fra Foreningen !les.

– Opplegget krever mer av skolen enn et vanlig enkeltstående forfatterbesøk eller en litteraturformidling, men det de får igjen for innsatsen er utrolig! Her er det ikke bare en forfatter som sveiper innom klasserommet mellom gym og matte, men flere dager med grundige forberedelser og fordypning i forfatterens tekst. Metoden kan dessuten overføres til mange andre fag, og må være gull verdt for skolene å kjenne til. Det har virkelig vært en udelt glede både å være på kurs for å lære seg metoden, og så gjennomføre den og selv oppleve hvor fenomenalt godt opplegget virker, smiler Eldrid.

Kult med bøker

Forfatter Gudrun Skretting er også entusiastisk på metodens vegne, og har latt seg overraske over hvor mange flotte og kloke unger det er der ute, hvor dypt de dykker ned i teksten, hvor opptatt de er av moralske problemstillinger, og hvor tydelig det er at alle elevene har deltatt i prosessen i forkant, ikke bare de tre som sitter på scenen og intervjuer.

– Jeg åpner alltid opp for spørsmål fra salen, og da sitter nesten samtlige elever med hendene i været. Barnebokbad er kort sagt noe av det morsomste jeg gjør, sier Skretting.

– Hva håper du at elevene sitter igjen med etter å ha deltatt på barnebokbad?

– Økt leselyst! Jeg håper også at de har fått en god litteraturopplevelse uavhengig av egne leseferdigheter. Samt opplevelsen av å møte en forfatter som synes at spørsmålene deres er spennende og viktige, sier Skretting.

– Hvordan kan dette konseptet bidra til å gjøre barn og unge til bedre lesere?

– Jeg håper at felleskapet rundt høytlesningen og rundt samtalene om boka gjør noe positivt med elevgruppens holdning til lesing. At det blir både kult og dagligdags å samtale om bøker. Og kanskje man kan håpe på at elevenes dypdykk i teksten fører til at de vil lese sin neste bok med enda mer innlevelse?

De viktigste leserne

Gudrun Skretting fortalte elevene at hun har lyst til å skrive morsomme bøker, men også bøker som kan få en til å tenke litt. Hun har latt seg inspirere av Per Fugelli, som var opptatt av at vi mennesker må ta vare på flokken vår.

– Hvorfor skriver du barnebøker? lurte elevene på.

– Fordi barn er de aller viktigste leserne som fins! Det er jo dere som skal bli fremtidens statsministere, kulturministere, og kanskje forfattere, også. I tillegg liker jeg utrolig godt å gjøre som jeg gjør nå – prate med dere om bøker.

– Er det viktig å være kul?

– Nei, jeg tenker at det er viktig å være snill. Men det er ikke noe galt i å være kul hvis man er det på en inkluderende måte og tar med seg andre. Men hvis man tror man er kul når man tråkker på andre, så er det ikke bra, sa Skretting.

Pedagogikk og leseglede

Barnebokbad er en pedagogisk metode for å fremme leseglede, skape gode leseopplevelser og meningsfulle samtaler med forfatteren.

Høytlesning av hele boken i forkant er et avgjørende prinsipp. Det sikrer at samtlige elever har samme utgangspunkt, uavhengig av leseferdighet. Fordypningen i teksten og jobbing med spørsmålkvadranten til Philip Cam, som skjer gjennom de filosofiske samtalene, gjør alle elevene godt forberedt til forfattermøtet. Det er elevene selv som gjennomfører bokbadingen med interessante, selvlagde spørsmål som de i løpet av prosessen har jobbet frem. Dette er en metode der elevmedvirkning står i høysetet.

Krav om opplæring

De som skal lede de filosofiske samtalene i forkant av et barnebokbad, må ha gjennomført barnebokbadseminaret til Kamfjord og Indregard. Samtalelederne må altså selv har blitt «utsatt» for hele prosessen elevene skal gjennom. Det er dessuten viktig at det ikke er klassens kontaktlærer som gjennomfører samtalene, men en voksen elevene ikke kjenner fullt så godt, og kanskje ikke i det hele tatt.

I tillegg til at boken som velges ut skal leses høyt, skal klassene rydde plass til tre filosofiske samtaler hver, gjerne i samme uke som selve bokbadet gjennomføres. Siste dagen avgjøres det hvem som skal være hver klasses spørsmålsambassadør. Disse har som oppgave å formidle spørsmålene som klassen samlet har laget til forfatteren.

Stor innsats – stort utbytte

Det holdes jevnlig praktiske barnebokbadseminar for lærere, bibliotekarer og formidlere. Det er dessuten opprettet en egen facebookside der man kan følge med på hva som skjer, og hvilke nye bøker og forfattere som prøves ut.

– Skolene i kommunene som får tildelt barnebokbad som en del av DKS-programmet, må være villige til å gjøre en innsats og sette av tiden det faktisk tar. Det innebærer blant annet at de må gi lærerne og bibliotekarene som skal være samtaleledere anledning til å gå på barnebokbadseminar, sier Eldrid Johansen.

– En fordel ved at jeg selv har lært meg opplegget, er dessuten at jeg kan fungerer som en ressurs for samtalelederne. Det er bare å kontakte meg dersom det er noe de lurer på før, eller midt i, prosessen.

Det aller første barnebokbadet etter denne metoden ble arrangert under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2016. Da var det Vera Micaelsen som ble bokbadet.