Laus levande

Laus levande

I over seks år har Andreas Skeie Ljones, Øyonn Groven Myhren og Ulf-Arne Johannessen turnert omkring på skoler i Akershus med folkemusikkproduksjonen «Laus levande». De har med dette gitt et viktig bidrag til levendegjøring av en gjemt tradisjon.

Laus levande fra scratch

I 2012 trengte Den kulturelle skolesekken i Akershus en produksjon med folkemusikk. Resultatet ble utarbeidelsen av en helt ny dansekonsert med folkemusikkmateriale kun fra Akershus, som nå er spilt for tusenvis av elever i både Akershus og andre fylker. Ulf-Arne Johannessen (dans, torader, munnspill, munnharpe), Øyonn Groven Myhren (kveding, basslangeleik, lyre) og Andreas Skeie Ljones (flatfele, munnharpe, fløyte) hadde sine siste forestillinger i Akershus rett før påske, etter å ha hatt stor glede av å formidle folkemusikktradisjonen til akershuselevene gjennom mange år.

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Trekantdrama under oppseiling. F.v.: Andreas Skeie Ljones, Øyonn Groven Myhren og Ulf-Arne Johannessen

Folkemusikken fra Akershus

«Laus levande» kommuniserer med både små og store gjennom teatrale grep som formidler en rammefortelling om forelskelse, kjærlighet, sjalusi og rivalisering.

–Det har føltes veldig riktig å spille denne forestillingen i Akershus fylke. Vi har et litt nostalgisk forhold til det, for det er jo akkurat her «Laus levande» hører hjemme, sier Øyonn Groven Myhren.

–Hva håper dere elevene sitter igjen med etter forestillingen?

–Vi håper at de skal ha fått innblikk i folkemusikken fra Akershus, at de har blitt underholdt og at de sitter igjen med en god følelse. Det er jo fint å levere noe de liker når de blir tvunget til å se på! ler Myhren og Johannessen.

–Har dere inspirert noen lærere til å jobbe med folkemusikk?

–Ja, vi tror vi har inspirert en del gymlærere til å ha folkedans i undervisningen. Elevene er veldig ivrige på å for eksempel stå på hendene etter at de har sett forestillingen. Denne motivasjonen tror jeg de bruker i etterkant. Og så er det mange musikklærere som liker å se at elevene tar inn denne sjangeren med åpne armer. Elevene bryr seg rett og slett ikke om sjanger, sier Ljones.

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Ulf-Arne Johannessen på hendene

Grundig research med Marianne Tomasgård

Bakgrunnen for at «Laus levande»-forestillingen så dagens lys, var at det lenge hadde vært manko på nonverbale folkemusikkproduksjoner for barnetrinnet i Den kulturelle skolesekken i Akershus. Dette ville musikkprodusent Ann-Cathrin Tessnes gjøre noe med.

I utarbeidelsen av «Laus levande» gjorde Tessnes og de tre utøverne mye research i samarbeid med Marianne Tomasgård, den gang fra SAFFA (Samarbeidsorganet for folkedans og folkemusikk i Akershus), nå folkemusikkonsulent i Akershus fylkeskommune og Akershus Musikkråd.

–På Dokumentasjonssenteret for musikk på Kjeller gikk vi gjennom mengder av innsamlinger av lokalt materiale for å se om vi sammen kunne finne noe som kunne passe, sier Tomasgård.

–Resultatet var en forestilling der alle melodier, slåtter og danser enten hadde opprinnelse i, eller var knyttet til Akershus.

Kompetent veiledning og stor entusiasme

Ann-Cathrin Tessnes er svært fornøyd med engasjementet rundt utarbeidelsen av produksjonen.

–Den faglige veiledningen og den store entusiasmen vi møtte hos Marianne Tomasgård i SAFFA var uvurderlig i det grunnleggende researcharbeidet, og å jobbe med slike dedikerte og sterke utøvere har vært utrolig lærerikt og inspirerende. Øyonn Groven Myhren har et betydelig forskningsgen og la ned en enorm innsats i den første og famlende fasen av arbeidet, og absolutt alle har gitt jernet inn i produksjonsarbeidet og bidratt med sine styrker og kvaliteter.

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Tøffe tak

–Hvorfor er det så viktig å vise frem folkemusikken fra Akershus i Den kulturelle skolesekken?

–Den mest åpenbare grunnen er vel at folkemusikken finnes overalt, også i Akershus, men at den her har vært relativt usynlig. For hvem tenker vel på Akershus som et folkemusikkfylke? Og det som er usynlig og uhørlig, står i fare for å bli glemt. Så «Laus levande» var et forsøk på å lete frem perler fra glemselen og pusse støvet av dem for å la dem skinne som fortjent. Forestillingen er med på å sette Akershus på folkemusikkartet og viser at Akershus har mye flott å by på, med sine egne spellemenn og tradisjoner, sier Tessnes.

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Øyonn Groven Myhren

Vårt musikalske DNA

–Og så sier det seg også selv at folkemusikken må være representert i Den kulturelle skolesekken i en eller annen form. Den er det musikalske grunnfjellet vårt, vårt musikalske DNA, våre røtter og vår identitet. Den er musikken som i utgangspunktet tilhører oss alle, men som kanskje kan oppfattes som litt eksklusiv for mange – at den er for dem som tilhører «menigheta». Den oppfatningen må vi prøve å endre på ved å gi topp kvalitet gjennom Skolesekken – for barn har ingen sjangerfordommer: Enten engasjeres de, eller så gjør de det ikke.

Folkemusikkonsulent Marianne Tomasgård har latt seg imponere av hvordan danseforestillingen har fungert i møtet med elever og lærere.

–Jeg har flere ganger oppsøkt skoler for å se «Laus levande». Jeg blir like glad hver gang. Alle jeg har snakket med som har sett den blir fascinert og synes den er veldig fin. Men jeg tror kanskje at det er mange, både lærere og elever, som dessverre ikke har fått med seg at forestillingen er fullspekket av lokal tradisjonsmusikk og folkedans fra Akershus.

Akustisk lykke

«Laus levande» er en akustisk produksjon, noe som etter hvert har blitt sjelden vare. Musikkprodusent Tessnes setter desto mer pris på de som faktisk er det.

–Folkemusikk er opprinnelig akustisk, så det føltes riktig at «Laus levande» skulle være nettopp det. Ja, det låter «mindre» enn de fleste kanskje er vant til, men også nærere, mer intimt og mer opprinnelig. Jeg synes det er fint at elevene må innstille hørselen og «finlytte» for å få med seg alt som skjer. Og ikke minst at de både ser, hører og opplever hvor lyden kommer fra; ikke fra en høyttaler, men direkte fra lydkilden – det være seg munnspill, fele, munnharpe, seljefløyte, lyre eller sang.

Også utøverne ser det positive ved å spille akustisk.

–Når man ikke har så mye utstyr og rigg, får man litt mer overskudd til forestillingen, og det er mye mindre som kan gå galt. Og alt blir veldig autentisk, mener Myhren.

–Og jeg har faktisk måttet oppdage instrumentet mitt på nytt på grunn av denne akustiske settingen, for når man ikke spiller akustisk, legger man seg til en annen teknikk, sier Ljones.

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Andreas Skeie Ljones ypper til kamp.

Internasjonal anerkjennelse

«Laus levande» har i løpet av årene på veien også fått internasjonal oppmerksomhet. Dansekonserten ble valgt ut av Rikskonsertene som Norges bidrag under Yam Sessions i Zagreb i 2015 og gjorde stor suksess. De ble en snakkis i det internasjonale miljøet og fikk mange henvendelser fra produsenter og fagfolk som ville ha dem på turné, blant annet fra Sverige, USA og Østerrike.

–Den kulturelle skolesekken er gull verdt! sier Øyonn Groven Myhren.

–Ikke bare får skolene, elevene og lærerne mange gode opplevelser, men vi som utøvere i dette bitte lille landet får nyttig publikumstrening. Dermed kommer vi til utlandet og er  godt rustet fordi vi har blitt vant til å takle alle slags situasjoner og utfordringer. Så Den kulturelle skolesekken er faktisk en kjempeinvestering hvis man tenker på musikkeksport! sier Myhren.

Også Kina har hatt besøk av «Laus levande». Dette skjedde i forbindelse med et samarbeid DKS Akershus hadde med aktører i Guangzhou gjennom ti år.

–I Kina spilte vi for 2000 unger på én gang. Skriving av autografer etterpå ble dermed en omfattende jobb, ler trioen.

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Ulf-Arne Johannessen

Skryt til skoleverket

Etter utallige forestillinger på skolene rundt omkring i Norge, har trioen latt seg imponere over hvordan skolene tar imot besøket.

–Skoleverket som vi opplever det i Norge er helt fantastisk. For en flott jobb de gjør med ungene! Elevene sitter ikke stille bare fordi vi er flinke, men også fordi det gjøres en kjempejobb der ute. Det er klart vi merker litt forskjell fra skole til skole, men generelt sett er det veldig, veldig bra! mener Myhren.

–Og de aller beste opplevelsene har vi når også lærerne slipper taket, slapper av og blir med i opplevelsen sammen med elevene.

Marit Jordanger, Akershus fylkeskommune
Andreas Skeie Ljones og elever ved Skogbygda skole

Hva nå?

Seks år og utallige konserter siden starten i januar 2013, er «Laus levande» ved veis ende i Akershus. Marianne Tomasgård er ikke overrasket over at dansekonserten nå har vært på maksimalt antall turnéer i akershusskolene.

–Forestillingen er både tidløs, poetisk og svært vakker, samtidig som at den også er fylt med humor og temperament. At forestillingen er nonverbal gjør at utøvelsen, kvaliteten og profesjonaliteten hos musikerne fortjener en ekstra hyllest. De holder elevene i ånde i 40 minutter. Dens lange løp «on the road» sier også noe om selve musikken. Den holder mål, og vel så det, folkemusikken og folkedansen fra Akershus.

–Andreas, Øyonn og Ulf-Arne fortjener en stor og hjertelig takk for sin innsats i vår tjeneste! De har formidlet en truet sjanger på levende vis for en oppvoksende slekt uten fordommer, sier musikkprodusent Ann-Cathrin Tessnes.

–Hvem skal nå overta stafettpinnen som holder folkemusikken levende i Den kulturelle skolesekken…?